Engelsk raigress

Engelsk raigress (Lólium perénne L.) finnes i to ulike former, dels det gamle raigresset av setertype, dels nyere sorter av plentype. Raigress etablerer seg raskt og står seg godt mot ugress. Den raske tilveksten gjør imidlertid at det må klippes ofte. Raigresset er dessverre ikke vintersterkt nok, spesielt i nordlige områder. Vanlig raigress kan gi gressmatten et småtuete utseende. Bladene er brede, iblant noe vanskelig å klippe. De nyere sortene raigress som er dyrket frem til plenformål, har smalere blad, danner flere skudd og vokser tettere enn de eldre typene. Derfor er det sannsynlig at disse nye raigresstypene vil bli brukt stadig mer. Enn så lenge er de ikke vintersterke nok for de nordlige områdene. Raigresset bør ikke klippes for lavt, helst ikke under 3 cm. Da har raigresset en utmerket slitestyrke og kan brukes som et supplement i sliteflater.

Engelsk raigress har noe glansete blad, med mørkegrønt tuet gress med stående, bladrike strå. Bladene er 2–6 mm avhengig av sorten. Det flerårige engelske raigresset etablerer seg svært raskt, ca. 10 dager, og er den arten som har best slitestyrke og tåler mest tråkking. Fordi gresset vokser så raskt, bidrar det til å beskytte de finere gressartene i frøblandingen og til å undertrykke ugress. Gressets svakhet er en viss mottakelighet for sykdommen snømugg, og det tåler også kulde dårlig. Det brukes på tee-, fairway- og rough-områder. Klippehøyden er 12–15 mm på det laveste. Vanligvis blandes engelsk raigress med engrapp.

Utbredning
Engelskt rajgräs är vanligt i södra och mellersta Sverige från Skåne till Gästrikland, men förekommer också sparsamt, och oftast tillfälligt, längre norrut till Torne Lappmark. Den växer på kulturmarker, till exempel i vägkanter, gräsvallar och på gårdsplaner.