Plen

plen

En plen er et tett og regelmessig klippet eller slått vegetasjonsområde av gress som ikke brukes til jordbruk. Plener finnes i for eksempel hager, parker, fotballbaner og golfbaner. Gräsmattor klipps regelbundet med gressklipper til en lav, jevn høyde.

Mange hageeiere drømmer om en plen der det kun vokser gress og ikke ugress slik som løvetann eller mose. Denne typen monokultur er veldig uvanlig i naturen, og en plen krever derfor en svært stor arbeidsinnsats. Mange glemmer bort at plenen er en innplantet vekst i hagen akkurat som en annen vekst, og dessuten en arbeidskrevende sådan. For at en plen skal holde seg og være fin år etter år må den, i tillegg til å klippes regelmessig, gjødsles, vannes og brukes. Det finnes også midler du kan sprøyte på plenen for å holde den fri for sykdommer og skadedyr, men du bør da bruke naturlige midler slik at du ikke skader en omkringliggende naturen.

Det ble populært å ha plen i Europa under middelalderen. De første plenene minnet svært om naturlige beitemarker og ble holdt av blant annet kloster og slottsherrer. I hagetradisjoner fra andre deler av verden er plenen svært uvanlig, blant annet på grunn av at det svale, fuktige klimaet langs Europas kyster er det som passer best for plener. Tidlig på 1600-tallet ble hagearbeidet svært populært blant den europeiske adelen og den tette, lavt klipte plenen dukket opp i Storbritannia. En pen plen symboliserte status og god smak, og bruken spredte seg til mange andre europeiske land.

De første gressklipperne ble oppfunnet på begynnelsen av 1800-tallet, og frem til da brukte man ljåer og skjær til å klippe gresset. Områder som ligner på hageplener kan oppstå naturlig uten menneskers innblanding når det er et riktig samspill mellom klimaet, jordforholdene og beitende dyr, men de er sjelden monokulturer da de inneholder en rik flora.

I den senere tid har den mer naturlige plenen blitt stadig mer populær. Den er en lavtvoksende undervegetasjon som gjør seg utmerket på naturtomter og i litt mer uformelle hager.